Gunnar Olsen
Jurist og Foretaksøkonom NHH

Søke
Gjeldsforhandling - Gjeldsordning
Det er to former for gjeldsordning:
Privat gjeldsordning (utenrettslig gjeldsordning) som foregår ved at skyldner og kreditor kommer til en ny avtale om nedbetaling av gjelden. De aller aller fleste må bruke denne formen for hvis en får problemer med å håndtere gjelden. Enten alene eller ved hjelp av andre personer eller en privat rådgiver som er næringsdrivende.
Søke Gjeldsordning - namsmannen
Offentlig gjeldsordning som skjer gjennom namsmannen (namsmyndigheten) og da med gjeldsordningsloven. Det er kun et fåtall av personer i Norge som kan oppnå en slik ordning:
Gjeldsordningsloven er ment å hjelpe private som ikke kan få kontroll og orden over gjelden uten en rettslig gjeldsordning, og skyldner må derfor ha alvorlige gjeldsproblemer.
Gjeldsordningslovens § 1 - 1 - Lovens formål:
Loven skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Den skal legge forholdene til rette for at skyldnere med slike problemer etter søknad om gjeldsforhandling kan oppnå en gjeldsordning enten ved avtale med fordringshaverne (frivillig gjeldsordning) eller ved stadfestelse av tingretten (tvungen gjeldsordning). Loven skal sikre at skyldneren innfrir sine forpliktelser så langt det er mulig, samt at det skjer en ordnet fordeling av skyldnerens midler mellom fordringshaverne.
Søknad om offentlig gjeldsforhandling sendes til namsmannen/namsfogden på stedet der (skyldner) en har bopel.
Dersom det ikke er utsikt til å få til en utenrettslig gjeldsordning med kreditorene kan en skyldner søke offentlig gjeldsordning uten å gå veien om en forhandling med kreditorene. Imidlertid er det i mange tilfeller ikke åpenbart at kreditorene ikke vil godta en avtale, og det kan være nyttig å få vurdert alle juridiske rettigheter før en søker offentlig gjeldsforhandling. Dessuten kan namsmannen gjøre feil i sin juridiske vurdering slik at en skyldner kan trenge bistand overfor namsmyndigheten.
Det beste for de fleste er å unngå offentlig gjeldsordning, og det er mange grunner til at en bør gjøre det en kan for å unngå en slik ordning og få vurdert sin situasjon av en kompetent person, gjerne en med juridisk bakgrunn.
Det er mange som ikke kan få åpnet offentlig gjeldsforhandling fordi loven stiller meget strenge krav til hvem som kan oppnå en slik ordning. Mange gjeldstyngede og gjeldsofre har derfor ingen annen mulighet enn å starte en vanlig forhandling/gjeldsmekling med sine kreditorer hvis gjelden er blitt for tyngende eller uhåndterbar.
Det var og er viktig for politikerne at loven ikke kommer i vanry/miskreditt hos allmennheten og derfor er det strenge vilkår som må oppfylles for å oppnå en rettslig gjeldsordning. Gjeld skal normalt betales fullt ut og det er bare når det er helt nødvendig at gjeld kan saneres bort.


En rettslig gjeldsordning som normalt er på 5 år kan gå ut på følgende slik at den gjeldstyngede gjenvinner kontroll over økonomien:
· utsettelse med betaling av gjeld· at det gis avkall på renter og omkostninger
· at gjelden skal falle bort etter utløpet av gjeldsordningsperioden eller· en kombinasjon av det ovenstående.
Om du har rett på gjeldsordning etter loven eller ikke, og om eiet bolig kan beholdes, er normalt ikke opplagt uten en grundig og konkret vurdering - juridisk og økonomisk - i hvert enkelt tilfelle.
Konkrete gjeldsordningsforslag bør være profesjonelle og konkrete for å få frem hvilke rettigheter den gjeldstyngede har i forhold til loven, og uten juridisk kompetanse kan rådgiveren lett gjøre alvorlige feil.
Etter som loven skal tolkes kan namsmannen/fogden som normalt først behandler en søknad om offentlig gjeldsforhandling feiltolke loven, slik at det ikke er sikkert at hans avgjørelse er riktig. Det er derfor viktig at den som søker offentlig gjeldsforhandling får en offentlig eller uavhengig rådgiver med tilstrekkelig juridisk kunnskap til å vurdere om namsmannens vurdering kan være feil hvis det gis avslag på søknaden om å få åpnet gjeldsforhandling.
Hvis namsmannen krever at bolig og bil selges bør en også få vurdert om denne avgjørelsen er rett. Da kan det sendes en klage til tingretten for en ny rettslig vurdering.
Hvis du klikker på nedenstående lenker kan du lese lovteksten og hva staten skriver om gjeldsordning:
https://www.domstol.no/no/sivil-sak/gjeldsordning/hva-er-gjeldsordning/
På siden til regjeringen kan du også lese om gjeldsordning:
Gjeldsordning - regjeringen.no
Forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-06-13-724
Skatteetaten:
https://www.skatteetaten.no/betalingsvansker/ettergivelse-av-skatt/
Gjeldsordning 2. gang:
Gjeldsordningslovens § 1 -4, 3. ledd lyder slik:
"Dersom skyldneren har oppnådd gjeldsordning tidligere og denne er blitt opphevet, kan det åpnes gjeldsforhandling bare hvis endrete omstendigheter gjør at det fremstår som sannsynlig at en ny gjeldsordning vil bli gjennomført. Dersom skyldneren har fullført en gjeldsordning tidligere, kan det bare i særlige tilfeller åpnes gjeldsforhandling før det har gått fem år fra den tidligere gjeldsordningen ble fullført. Det skal dessuten legges vekt på at skyldneren har hatt gjeldsordning tidligere, ved vurderingen av om det vil virke støtende å åpne gjeldsforhandling."
Lovforarbeider:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-67-l-20232024/id3031103/?ch=7
Videre kan du lese her:
Endringer i gjeldsordningsloven:
Spørsmål og svar:

© 2025 Økonomi & Rettshjelp AS